Ny epoke

Nå starter et nytt kapittel i Millas og resten av familiens historie. Et kapittel jeg tror blir en fantastisk reise. Vi flytter!

Etter å ha bodd her siden samlivsbruddet i 2010 velger jeg nok en gang å satse på kjærligheten og ta steget inn i samboerskapet. Vi voksne har i et år nå forberedt barna etter beste evne - og for Milla tror jeg dette betyr glede og atter glede. Hun er så heldig at hun blir yngst i en søskenflokk på seks. Med søster på fire, bror på fem, søster på seks, søster på åtte og bror på femten. Heldigere kan hun vel ikke bli?! 

I nabolaget vårt har vi sytten barn i ca.-lekealder og huset vi skal bo i ligger i midten. Snakk om å bo midt i smørøyet! Barnevennlig. Ikke trafikk. Tilrettelagte uteområder. Mange dører å ringe på. Mange kjente fjes. Mange å smile seg til is fra. Et eldorado for barn.

Hun skal starte i ny barnehage. Veldig vemodig å si farvel til den gamle barnehagen. Den har betydd umåtelig masse for oss i en svært krevende tid. Men. Fantastisk å skulle få lov til å skrive en slik fortsettelse på Milla sin historie. 

Jeg kjenner meg som en priviligert mamma. Det er utrolig stort å kunne skrive henne inn i dette kapittelet. Kapittelet om lek, latter, fellesskap, sol, kjærlighet og iskrem. Alternativet frister ikke..

Så vet jeg at det kommer bekymring for alle barna. En litt forkjølet. En litt sjalu. En litt sliten. En litt utenfor. Men bekymringen for kreft slipper vi. For Milla. Tøffingen! Hun vinner over kreften hver eneste dag! 

Det er deilig å merke hvordan bekymringen for kreft slipper taket. Og det er deilig å kjenne at det er takknemligheten som overtar. Takknemlighet for seieren over kreften. Takknemlighet over dette nye kapittelet. Takknemlighet over livet med alle øyeblikkene. 

Men hovedpersonen selv. Hun vet ikke at hun har hatt kreft. Hun husker det ikke. Hun husker kikhosten. Og tror at sykehusoppholdene alltid har handlet om at hun har hostet litt masse. Så blir det vår jobb, når tiden er inne, å fortelle historien hennes. Slik at den gir mening. Og forståelse. 

Men enn så lenge er hun aller mest opptatt av at hun har fått en knallrosa tohjulssykkel med Fantorangen på - og at den har kurv foran! 

HURRA HURRA!!

Da er to evalueringsdager på Riks gjennomført med glans! Milla er en helt og tapper tinnsoldat. Veneflon i handa og undersøkelser har blitt møtt med stoisk ro fra Frk. Kråkebolle. Hun har lekt og skravlet. Valfartet Narvesen. Spist store mengder is. Sjarmert seg til kinderegg. Taffel Sticks. Juice. Og til å lese bare eeeeeen bok til!

I dag kom evalueringsresultatene og en lettet mamma kan ikke annet enn å tørke en gledeståre midt i HURRA-ropene. Sitat Riks: "Det kunne ikke vært bedre"! Ny evaluering i august - og da uten MR i narkose :)

Blodprøver, ultralyd, røntgen, kreftmarkørprøvene og MR ser supert ut! HURRA HURRA HURRA!!

I dag er hun 3 1/2 år. Strålende fornøyd med livet. Livsglad. Nysgjerrig. Humoristisk. Leken. FRISK.
HURRA FOR MILLA!

Alt hun kan!

Den litt store. Litt lille. Veldig bestemte. Svært fokuserte. Glade. Lykkelige. Morsomme. Uerstattelige. Vakre. Sjarmerende. Fine-fine-fine Milla er snart 3 1/2 år! Og tro meg - hun klarer sjøl!

Denne våren har hun lært å sykle på trehjulssykkel. Hun kan hoppe. Hun tegner de festligste ting. Hun synger sanger bare hun kan. Hun får stadig bedre humor. Hun ler høyt av seg selv. Alt hva hun kan! 

Nå har hun lungebetennelse. Og øye-katar. CRP-en har vært på nesten 300! Men hun synger. Leker. Traller. Og er glad. 

Vi pusler. Hun digger det! Og stadig blir hun flinkere. 

Vi ser film. Hun synger med. Eller slår av!

Vi baker. Hun spiser deig. Og forteller meg hvor flink jeg er, hehe. 

Vi leser. Hun holder nøye oppsyn med at alle bokstaver leses. Skikkelig! 

Hun kjenner igjen flere bokstaver. Teller til ti - og litt til. 

Vi leker. Hun har lange dialoger med figurene. Og dukkene. En rik indre verden. Jeg lar meg fascinere. 

I dag har vi vært på kontroll på Fredrikstad sykehus. En av våre fantastiske leger på Riks, Phoi Phoi Diep, har startet på Fredrikstad sykehus. Vi kan ikke annet enn å juble - selv om det er trist at Riks mister en så unik ressurs. Phoi Phoi er Millas nye lege. Mer trygghet og kompetanse kunne vi aldri fått! Kontrollen i dag fortalte at infeksjonen er på vei bort. At hun er full av liv og energi. At Milla er en fighter! At vi kan smile mot våren! 

Milla skal på ny evaluering i midten av april. 13. og 16. april er vi inne. I utgangspunktet en spennende evaluering, men nå har vi foregrepet begivenheten litt. Vi har allerede hatt UL og røntgen - og alt ser veldig bra ut! Det er også tatt katekolaminer og NSE-prøve. Så i bunn og grunn mangler bare MR. Vi smiler derfor litt ekstra bredt til påskesola og koser oss litt ekstra i hverdagene! 

Hun har dessuten klipt seg i dag. For første gang. Fått lilla hjerte i håret. Og hun har fått nye joggesko. Spist rundstykke på café. Drukket juice. Båret pose med påskeoverraskelse i. Og vært et fornøyelig selskap  hele dagen <3

Nytt kvantesprang..

Hun har gjort et byks igjen - den lille raringen!
Det løsner motorisk. Nye høyder nåes. Tidligere uoppnåelige sprell gjøres nå enkelt.
Ordene blir tydeligere. Og forståelsen av seg selv ut mot verden endrer seg. Hun oppdager seg selv. Den lille snella. Forstår hvordan hun virker på oss andre. Ler når hun hører at hun snakker med sutrestemme. Tramper ekstra hardt når hun virkelig vil noe. Effekt. Rett og slett.

Mamma´n ler og fortviles om hverandre. Jeg har virkelig fått noe å bryne meg på. En viljesterk tre-åring!

Hun har så glade dager. Ingenting kan varme et mammahjerte mer enn det. Hun er lett i humøret. Går på do selv. Tar på utedressen. Vasker fingre. Kler på buksa. Hyler om jeg forsøker å hjelpe henne. Og det verste ordet heter "dårlig tid". Da er det høylytt protest.

Så med min lengste tålmodighet. Puster jeg med magen. Skjuler hastverk. Klok av skade. Mammaens læringskurve er nemlig ikke så aller verst. Jeg har forstått at det tar lengre tid å hjelpe henne med klærne og få henne i godt humør igjen etterpå, enn å vente de tre minuttene ekstra mens hun klarer det sjøl.

Dessuten - snop er noe jeg nå må gjemme. Høyt opp. Ut av synsvidde. For jeg har fått verdens største godtegris i hus! Eplet faller ikke så langt fra stammen alltid...

M: Mamma, kan jeg få Hello Kitty kokosbolle? Det er lørdag (med innsmigrende stemme).
Jeg: Ja, ta en du.
(hun tar en)
M: Mamma, jeg tar en til jeg - for jeg tok bare en halv.
Jeg: En halv?
M: Ja, den aller aller aller minste. Den var bare halv (troskyldig blikk, stort smil og en svett kokosbolle nr. to i handa bak på ryggen).
Jeg: Eh.... (forsøker å tenke i 3 sekunder)
M: Nå har jeg sleika på den (smiler fornøyd)
End of discussion.....

God lørdag! :)

Vinterferie

Vi har vært på Hafjell hele ferien. Fantastisk vær. Supre forhold i bakken. Milla med solbriller. Med ski på beina for første gang! Røde kinn. Stort smil. Og en utrolig utvikling!

Vi startet uken med at hun måtte hjelpes på og av rullebåndet. Hun måtte dyttes. Trekkes. Løftes. Bæres og motiveres. På slutten av uken gikk hun på og av rullebåndet selv. Akte nedover bakkene i full fart. Tryna - og reiste seg igjen! Gikk noen meter på ski uten hjelp. Lekte med bonussøsken. Storebror. Bonusmamma´n og meg. Flotte dager for fantastiske barn!

Det er fantastisk å få lov til å oppleve dette! Kontrasten er så stor til forrige vinter da det var stråling og A-vitamin som gjaldt. Nå er hun en kråkebolle med fine kilo på kroppen. God matlyst. Masse latter. Aktive dager. Og en gledelig ståpåvilje! Det lover bra for neste evaluering :)

Glad kveldshilsen fra mamma´n med støle slalomlår og røde kinn :)

SuperMilla'n

Da er januar over og vi har ønsket februar velkommen!
Jeg teller måneder mens blikket er festet på desember måned. Elleve måneder til. Tre evalueringer. Så er livet ubekymret og godt.
Enn så lenge er livet umåtelig godt - med en mammabekymring i ny og ne.

Verdens beste Milla hadde tydeligvis et nyttårsforsett jeg ikke visste om. 1. januar forsvant bleia. Dager med stelleveske, bleieskift og våtservietter er over. Og jeg slipper å panikkhandle bleier på Esso fordi jeg har glemt stelleveska hjemme - jippi!

Det er fantastisk å se hvordan Milla utvikler seg. Blir stor jente. Digger lekeland. Svømmehall. Teller. Finner bokstaven sin. Leker med storesøsken. Barnehagevenner. Er ubekymret og glad.

Deilig er det også at livet nå består av 98% hverdag. Hvorav 70 % er glede, lek og trygghet, mens 30 % er stahet, vilje og utprøvning. Fantastisk!

Språket og forståelsen raser avgårde. Det er en magisk opplevelse å få lov til å ta del i hennes hverdager. Høre alt hun sier. Hvordan hun betrakter verden. Gleder seg. Fryder seg. Over stort og smått.

Slik som dette:

Milla roper fra stua (med sin blideste stemme): Mamma, jeg elsker deg. Ikke bli sint vel?
Mamma (aner ugler i mosen, men svarer entusiastisk): Jeg elsker deg også! Hva holder du på med tro?
Milla: Ikke noe. Du behøver ikke komme!!!
Mamma (løpende): Joda, klart jeg kommer. Hva gjør du tro?
Milla: Jeg er mamma. Du er Milla! Jeg sier: Milla nå må du leke et annet sted. Jeg lager middag!!
Mamma (ser seg skeptisk omkring og svarer fraværende): Mhm, ok, da kan jeg være Milla litt og du mamma. Men du, Milla. Jeg lurte på...
Milla: Jeg heter ikke Milla!! Jeg heter mamma! Og du, Milla. Du må ikke tegne på TVn! Nå må vi vaske det bort. Bli med meg og finn en klut.
Mamma (snur seg og ser tusjmerker på TVn): Oj! Det var litt av noen streker....
Milla: Jaaaaa, det er ikke lov å tegne på TVn altså. Da blir jeg streng og sier at du må vaske TV. Kom igjen. Hent en klut!
Mamma (går og henter klut)....

Hilsen den lettlurte mamma'n og det kloke barnet ;)

Kvelden før kvelden

Er vel ikke mer å si enn at 2011 har vært et fantastisk år!
Utrolig mange oppturer. Mange gleder. Mange smil. Mye fremgang.
Mange øyeblikk. Gode stunder.

Det er magisk å få være mamma! Magisk å ta del i denne utrolig utviklingen til Milla.
Se hvordan hun endrer seg fra uke til uke. Blir sterkere. Friskere. Raskere. Mer ordrik. Kompetent.

Dette er året da Milla ble frisk!! Og det er året da hun startet å kjenne på hverdager. Ekte hverdager. Året da hun ble introdusert for bonussøsken og bonusmamma. Året da hun ble en aktiv barnehagejente. Året da hun virkelig forstod verdien av vennskap - og hun er så heldig at hun har flere små venninner og kamerater. Året der ting løsnet og ble lettere. Bedre. Lykkeligere.

Og det vakreste er at 2012 tegner til å bli enda bedre!
Så 2012 - velkommen skal du være! :)

Godt nytt år!